100 % kunstner

Årets festivalkomponist er en helt unik kunstner, skriver Embla Kulset, etter portrettet av Lera Auerbach i Dokkhuset. 

*********

Lera Auerbach er i tillegg til en komponist også poet, skulptør, maler og fotograf.  Kan man komme under overflaten når man skal være så mangfoldig, måtte jeg spørre. Hun er tross alt ikke eldre enn 39 år. Men i løpet av kvelden lærte kunstneren oss hvordan kunst bygger kunst, og hvordan de ulike kunstformene kan samles, bygge opp og forsterke uttrykket.

Drømmer og mareritt
Auerbach starter det hele ved tangentene med noe jeg hører som en lys drøm om en blomstereng, og gjennom ni preludier drar hun oss stadig inn i nye sinnsstemninger. Av og til skriker akkordene i harde slag, desperat og smertefullt, så venter stillheten på tunge klokkeslag. Hun veksler mellom tonalt og atonalt spill og skaper en naturlig balanse som verken er slitsom eller kjedelig. Auerbach maler mørke, men også tvetydige bilder. Hun sparer på de hårreisende vakre øyeblikkene, men når de først er der skyter gåsehuden fart.

Tvetydigheten blir tydeligere med musikken hun har satt til tekster inspirert av Sylvia Plaths dagbok. Tekstene omhandler selvmord og depresjon, men Auerbach klarer i samspill med sopran Ann-Helen Moen likevel å få frem livsvilje og glede over små hverdagslige hendelser i alt mørket.

Auerbachs egne dikt bygger opp under kontrastene preludiene skaper. Hun beskriver bitende forlatthet og maler lyse drømmer. Lera Auerbach slipper oss inn i sitt personlige følelsesliv med åpenhet og sårhet, uten at fokuset trekkes for mye mot henne som privatperson. Å få ta del i hennes litterære univers var kveldens høydepunkt.

Også med sine medmusikere beholder hun roen, og smiler lurt bort til fiolinist Levon Chilingirian gjennom Trio for fiolin, cello og klaver nr. 1 Op. 28, omtrent som om hun slår ham inn til neste takt. Trioen snakker med samme kroppsspråk og intensitet.

Privilegert
Kvelden er full av kontraster, og det tar litt tid å sette seg inn i de ulike utrykkene. Utover konserten føler jeg likevel at det er en sammenheng mellom kunstformene Auerbach mestrer. Ensomhet dukker opp flere ganger i løpet av kvelden og en frustrasjon over ikke å finne det man leter etter. Dette er tydelig følelser komponisten selv har følt mye på, noe hun også snakker om. Gjennom musikken klarer Auerbach likevel å vise at hun er både energisk og glad uten å stå og sprelle på scenen og komme med artigheter til publikum.

Noe så unikt som en intimkonsert med en av verdens nye, store komponister må jeg takke kammermusikkfestivalen for. Som Auerbach stadig gjentok med stor takknemlighet: Festivalen viser mot og utfordrer. Dette kom særlig frem i oppsetningen av Auerbachs opera The Blind basert på Maurice Maeterlincks skuespill, som jeg så på tirsdag, hvor publikum måtte ha bind foran øynene.

Etter en kveld med hennes musikk, ord og tolkninger føler jeg at jeg har stiftet bekjentskap til Auerbach. Hun var stadig i samtale med publikum og gjorde scenekanten mindre og mindre mens hun spilte og fortalte. Denne kunstneren er interessert i sitt publikum og ga meg med det en minneverdig opplevelse av sitt arbeid.

Embla Kulset, 3MDM, Katta vdgskole

Trondheim kammermusikkfestival
100 % Auerbach
med Lera Auerbach
Dokkhuset, onsdag 25.09 kl 22.